%5B48%5D.png)
%5B23%5D.png)
Smått til nytte
2.png)
Øker biodiversiteten med urter
I Danmark er det økende interesse også blant konvensjonelle melkeprodusenter for innslag av urter i frøblandingene. Arla premierer bruk av urter. Kravet til såkalte artsrike frøblandinger, som skal gi ei mer holdbar og robust eng, er at det skal være minst 5 arter som minimum inneholder 1 grasart, 1 kløverart og 1 urt. Urtene som er aktuelle er sikori, smalkjempe og kummen som alle fås i renbestand til innblanding. Ved behov for en urt kan det sås 50 gram sikori pr. dekar. Ved behov for to 25 gram sikori og 50 gram smalkjempe. Ved behov for tre kan det sås 17,5 gram sikori, 17,5 gram smalkjempe og 17,5 gram kummen pr. dekar. Kyrne liker urter godt, og de inneholder noen andre vitaminer og mineraler enn gras og kløver. Urtene har god rotutvikling og kan være med å løsne opp jorden og øke biodiversiteten ikke bare over, men også under jorden.
Mælkeproducenten 4/2025
Storfekjøttprisene stiger i Europa
Økt ytelse pr. ku og avviklingsprogram i noen land for å redusere melkeproduksjonens miljøpåvirkning reduserer melkekutallet og dermed også mengden storfekjøtt fra melkebrukene. Dette blir i Nötkött angitt som årsak til at prisene på storfekjøtt stiger. Snittet i EU var i uke 30 SEK 75,61 for ung okse. I Irland har oppgjørsprisen vært helt oppe i SEK 85, mens den i Sverige lå på SEK 68,05. Det pekes også på økt etterspørsel fra verdensmarkedet fordi velstanden i mange utviklingsland stiger og flere får råd til å kjøpe storfekjøtt.
Nötkött august 2025
Råmelka fortynnes ved sen melking
En ting er at kalvens evne til å ta opp antistoffene i råmelka avtar med tiden fra fødsel. En annen faktor er at råmelka fortynnes dess flere timer det går fra kalving til melking. En undersøkelse fra Cornell University i USA konkluderte med at melking innen 0-3 timer ga optimal antistoff-kvalitet. Etter ni timer var kvaliteten markant lavere og særlig på grunn av fortynning. Selv om konsentrasjonen av IgG (antistoff) falt, var mengden antistoff i første utmelking uendret.
Kvæg 8/2025
Reaktor fjerner metan fra fjøslufta
På Nordfyn i Danmark testes nå en prototype av en reaktor som fjerner metan fra fjøslukta. Metan fjernes ved hjelp av klorgass og ultrafiolett lys. Det er København Universitet og selskapet Ambient Carbon som har utviklet prototypen og de foreløpige resultatene er lovende. Teknologien skal være skalerbar og vil være interessant i forhold til CO2-avgiften som landbruket i Danmark får i 2030.
www.maskinbladet.dk
HVA hindrer deg?
LRF (svenske bondelaget) har et panel av melkebønder. De har spurt dette panelet om hva som i dag hindrer melkebøndene å gjennomføre endringer i fjøset og dyrevelferd. Nesten en tredjedel svarer at det er lønnsomheten som setter en stopper. Men 22 prosent svarer at det ikke er noen hindre for å gjennomføre endringene de ønsker å gjøre. Videre svarer 18 tid, 15 prosent at det ikke er behov for endringer og 12 prosent at det er for vanskelig å søke om investeringsstøtte. Underlag i liggebåsene og utforming av liggebåsene var det som bøndene helst ville endre.
Husdjur, 8/2025
NRF – et av de mest fantastiske kunstprodukter norge har utviklet
«Selveste Dagros – også kalt Norsk Rødt Fe (NRF) – er et av de mest fantastiske kunstprodukter Norge har utviklet: et resultat av avlsarbeid som snart har pågått i hundre år. Målet har vært på en gang å øke både melkog kjøttmengde, men også helse og fruktbarhet. Ja, NRF er en eksportartikkel – sæd går ut til hele 20 land. Ser du en ku skal du vite at hver og en er levendegjøring av hundrevis av regler.» Dette skriver tidligere AP-statsråd Gudmund Hernes i en kronikk i Klassekampen 30/8 der han tar et oppgjør med høyresiden byråkratikritikk. Han nevner at avlsarbeidet stambokføres av Kukontrollen og at hver ku har sitt eget helsekort der alle veterinærbehandlinger blir registrert.
Klassekampen 30/8-2025
Tidlig brunst indikerer god fruktbarhet
En studie ved University of Florida viste at brunsttegn innen 41 dager etter kalving er viktige indikatorer for fruktbarhet hos melkekyr. Holsteinkyrne i studien som viste minst én brunst tidlig etter kalving hadde større sjanse for å bli drektige ved første inseminering, bli drektige tidligere og høyere sannsynlighet for å tilhøre gruppen med høy fruktbarhet. Sterke brunsttegn (høyt aktivitetsnivå og lavt drøvtyggingsnivå) var også gunstig for fruktbarheten. Samtidig hadde faktorer som kalvens kjønn, laktasjonsnummer, miljøbelastning (varmestress) og særlig børhelse stor betydning. Sjukdommer i børen hadde negative effekter på både brunstaktivitet og drektighet. Bruk av brunstdata tidlig etter kalving sammen med helse- og miljødata gir nye muligheter til å identifisere kyr med dårlig fruktbarhet tidlig og bedre effektiviteten på besetningsnivå.
Journal of Animal Science, Ricardo C. Chebel med flere, under publisering august 2025
Canada beskytter meieriprodukter
En ny lov som blir innført i Canada vil forby ministre å øke mengden meieriprodukter som importeres til en lavere tollsats. De vil heller ikke kunne redusere tollsatsen for slike varer. I tillegg til meieriprodukter gjelder den nye loven egg og fjørfe. Loven må ses på bakgrunn av handelskonflikten med USA og Donald Trump. Canada har lange tradisjoner med å beskytte hjemmemarkedet for meieriprodukter med tollmurer og begrense produksjonen med melkekvoter, og vil ikke la seg presse av Trump til å senke tollmurene.
Mælkeproducenten 4/2025
Bakterienivået åtte-dobles hver time
I råmelk som ikke kjøles ned vil bakterietallet åtte-doble seg hver time. Mye næring og gunstig temperatur forklarer den voldsomme veskten. I praksis betyr dette at råmelk med et bakterieinnhold på 20 000 bakterier pr. milliliter etter 1 time uten nedkjøling vil ha et bakterieinnhold på 160 000 og etter 3 timer 10,2 millioner bakterier pr. milliliter.
Kvæg 8/2025